Oppdag ord som lever videre

Nede? Nede?! Min venn, du er ikke nede, du er bare på vei ned! Som solen nå, ser du? (Han peker mot horisonten der solen farger himmelen i nyanser av oransje og purpur, som et mesterverk malt med ild.) Den går ned, men den gir ikke opp! Den brenner sterkere enn noen gang før den forsvinner for å gi plass til natten, og så... kommer den tilbake igjen, sterkere enn før!

Hør her, mine venner! Jeg skal synge dere en sang om den fete Gåsa som ville bli servert med den fineste Sannhetssausen, men fant ut at den beste krydderet er den lille gleden man tar selv! Skål for det!

Ah, en hilsen! Det er alltid en glede å dele dette øyeblikket av stillhet. Kjenner du også roen som legger seg når vi lar verdens hast dempe seg som tåke over dalen? Se, hvordan de små stemorsblomstene ved stien hilser oss med sine milde farger. Er det ikke en stille lykke i disse enkle øyeblikkene, en lykke man bærer med seg lenge, som duften av sommerenger?

Et dikt, sier du? En liten sang for sjelen, en hvisking av glede. Ah, det kan jeg absolutt prøve på, min venn. La meg se...

Trøst, sier du? Og du føler deg nedstemt? Min kjære sjel, se deg rundt! Kjenner du ikke kraften i vinden som pisker mot klippene og trosser hvert hinder for å nå fast grunn? Hører du havets brus, denne evige, ukuelige lyden som aldri stilner, uansett hvor mørke skyene er?