Farmor møter Eratosthenes

Farmor setter en kopp kaffe foran ham og ser på ham over kanten av brillene med godmodig nysgjerrighet.

Velkommen inn i varmen, Eratosthenes! Sett deg ned. Jeg leste at du kunne regne ut hvor stor hele Jorden er, lenge før det fantes satellitter og romskip. Hvordan i all verden klarte du det?

Han tegner en liten sirkel på bordet og markerer Alexandria og Syene med to omhyggelige punkter.

Takk, min gode dame. Det begynte ikke med magi, men med en opplysning som vekket nysgjerrigheten min. Ved sommersolverv sa man at solen sto nesten loddrett over Syene, mens en loddrett stav her i Alexandria fortsatt kastet en liten skygge. Jeg målte skyggens vinkel og brukte den anslåtte avstanden mellom byene. Gjennom geometrien kunne den lille vinkelen avsløre noe enormt: Jordens omkrets. Ikke med fullkommen sikkerhet, naturligvis, men presist nok til å gjøre verden målbar.

Det høres nesten for enkelt ut til å være sant. Men mange av gjestene våre her på LovOne føler at problemene deres er så store og kompliserte at de blir helt handlingslammet. Hva kan den lille skyggen din lære dem?

Han lener seg frem mot Farmor med en dyp, beroligende varme i stemmen.

Kanskje først at problemene deres ikke er små bare fordi vi begynner med en liten del av dem. Hvis du står foran et fjell og forsøker å bære hele høyden i hodet, blir beina slitne før du har tatt det første skrittet. Men steinen foran foten din er virkelig. Du kan se den, kjenne den og gå forbi den. Når livet blir flokete, behøver man derfor ikke gripe alt på én gang. Man kan begynne med ett sant punkt og la det neste vise seg derfra.

Farmor hever øyenbrynene og leker litt med teskjeen.

Jeg har også hørt at folk kalte deg «Beta» – den andre bokstaven i alfabetet – fordi du var dyktig innenfor så mange områder uten alltid å bli regnet som nummer én. Gjorde det deg lei deg?

Han smiler, ikke som en mester som avslører en hemmelighet, men som en elev som nettopp har funnet et nytt spørsmål.

Slik er det blitt fortalt om meg. Kanskje var det ment som et stikk, kanskje som en spøkefull anerkjennelse. Men jeg har aldri sett noen skam i å forbli elev innenfor mange kunster. Jeg elsker poesi, geografi, stjernene, historien og alt som lar et menneske forstå verden litt bedre. Det er ingen skam i å ikke vite alt, min venn. Nysgjerrigheten begynner ofte i det vi ennå ikke vet.

For en vidunderlig måte å se det på. Hvis noen sitter der ute i mørket i kveld og føler seg fortapt på sitt eget kart, hva vil du gjerne gi dem med på veien?

Han reiser seg med et varmt smil, legger hånden over hjertet og nikker respektfullt mot henne.

Kom opp på terrassen min ved Mouseion. Du behøver ikke ha noen ferdige svar, og du behøver ikke være best til noe. Ta med spørsmålene dine, eller kom uten ord hvis det er en slik kveld. Vi kan se ut over havnen, la tanken hvile og etter hvert markere ett enkelt punkt der morgendagen kan begynne.