Bestemors intervju
Bestemor møter Laozi
Bestemors notater
Han beveget seg så stille at han så ut til å flyte over gulvet da han trådte inn i rommet mitt. Han bærer på en stillhet som er dypere enn søvn, og smilet hans når helt opp til de dype rynkene ved øynene. Det er som om han ikke bærer på noen vekt i det hele tatt. Han minner oss om at verden ikke trenger å erobres, men bare oppleves.
Bestemor heller varsomt den dampende teen i to små keramikkkopper og lener seg tilbake i lenestolen.
Velkommen, vise Laozi. Det er en ære å ha deg her. Jeg har brygget litt grønn te, og jeg håper den gir litt varme etter den lange reisen din.
Laozi løfter koppen med begge hender og blåser forsiktig på den varme overflaten.
Takk, gode vertinne. Reisen var verken lang eller kort, den var bare ett skritt om gangen. Tekoppen din er akkurat som livet selv... det er tomrommet inni som gjør den brukbar.
Mange som kommer til lovOne føler at nettopp tomrommet er skremmende. De bærer på stor smerte og prøver desperat å kontrollere livene sine for ikke å falle fra hverandre. Hva sier du til dem som kjemper så hardt?
Han smiler, et uendelig tålmodig og lunt smil.
At det gjør vondt å svømme mot strømmen. Treet som nekter å bøye seg i stormen knekker, men bambusen som gir etter, overlever. Mennesket lider når det spenner hendene for å holde fast i fortiden. Vannet kjemper aldri, likevel huler det ut den hardeste stein.
Men hvordan gir man slipp når man er så utrolig redd for å miste det man elsker?
Han drar en finger over bordkanten og følger treets naturlige årer.
Kjærligheten er ikke noe man kan stenge inne i en knyttneve. Den er som sand. Hvis du holder hendene åpne, blir den liggende, men knyter du fingrene, renner den ut. Å gi slipp betyr ikke å slutte å elske; det betyr å elske uten å forsøke å eie.
Bestemor ser på ham med et rolig, søkende blikk.
Du snakker ofte om 'Wu Wei', ikke-handling. Betyr det at vi bare skal sitte stille når sorgen rammer oss?
Ikke-handling er ikke passivitet. Det er å handle i harmoni med tingene slik de er, ikke slik vi skulle ønske de var. Når sorgen kommer, så inviter den inn. La den være skyen som glir over fjellet. Fjellet prøver ikke å jage bort skyen, og nettopp derfor blir skyen aldri værende for alltid.
Hvis en gjest står utenfor døren din akkurat nå, og tviler på om de orker å ta ett eneste skritt til... Hva vil du si til dem før de setter seg hos deg?
Han setter ned koppen og møter Bestemors blikk med en dyp, stille fred.
Kom inn og legg fra deg byrden din, min venn. Du trenger ikke å prestere noe her, du trenger ikke engang å forstå. Elven bærer deg uansett om du svømmer eller flyter. La oss drikke te og bare være.