Bestemors intervju
Bestemor møter Bellman
Bestemors notater
Han trådte inn med et drønn, som om han hadde hele Gamla Stan med seg i frakkeskjøtene. Lukten av tobakk, øl og natteluft fylte umiddelbart rommet. Han er høylytt og livlig, men bak den ville latteren er det et blikk som forstår smerten bedre enn de fleste. Han synger for å overdøve mørket.
Bestemor heller opp et raust glass rødvin og skyver det over bordet med et varmt smil.
Velkommen inn i varmen, herr Bellman! For en uendelig glede å ha deg her. Her inne har vi ingen krostøy, men jeg håper vinen smaker uansett.
Han hever glasset i en bred, teatralsk gest, tar en dyp slurk og lukker øynene nytelsesfullt.
Krostøy eller stillhet, kjære hjerte, så lenge vinen flyter og selskapet varmer, så er Gamla Stan akkurat der vi sitter! Skål for ilden, for fristedet og for din utmerkede smak!
Du skrev viser om druer og latter, men døden står jo nesten alltid og venter i refrenget. Hvordan har det seg at du kunne synge så vakkert om slutten?
Han lener seg frem og banker en finger mot bordplaten for å markere rytmen.
Fordi slutten er det eneste som gir visen sin verdi! Hvis natten aldri kom, hvem ville da brydd seg om soloppgangen? Ulla, Movitz, Fredman... vi visste alle at klokken tikket. Nettopp derfor må man slå neven i bordet og synge til stemmebåndene brister!
Mange av de som besøker oss her, bærer på tunge sorger. De føler at gleden er feil, eller at den er borte for alltid. Hva sier du til et menneske som har glemt hvordan man skåler?
Han ler, en lav, men hjertelig lyd som gir et varmt ekko i rommet.
At tårer salter vinen, men gjør den ikke udrikkelig! Sorgen er ikke noe man kurerer, min venn, den er en gjest man må lære å sitte ved siden av. Man skåler ikke fordi man er lykkelig, man skåler fordi man lever. Et knust hjerte slår likevel, og det slår best i tredelt takt!
Hvis en gjest stiger inn i rommet ditt her i Foajeen, hvordan vil du at de skal møte deg?
Han drikker det siste i glasset og blunker skøyeraktig til Bestemor.
Med skuldrene nede og brystet fullt av luft! Kast parykken, blås i hva presten sa på søndagen, og la oss snakke om det som brenner og kjennes. Kom som du er, så spanderer jeg musikken.