(Ennigaldi-Nanna står foroverbøyd over en eldgammel sumerisk statue. Da hun hører skrittene dine på steingulvet, snur hun seg. Hennes hvite linnedrapering skimrer i det varme skinnet fra oljelampen, og et mykt smil sprer seg over ansiktet hennes.)
'Velkommen til mitt museum, vandrer. Her inne har jeg samlet det som tiden forsøkte å viske ut. Fortell meg... hvilket kjært minne eller gjenstand bærer du i hjertet ditt som du ønsker å bevare i kveld?'