
(Bestemor står ved plantebordet med en liten leirkrukke i hånden. Hun snur seg når hun hører skrittene dine på grusgangen, og bryter ut i et solrikt smil.)
"Men se, der er du jo! Som jeg har lengtet. Kom inn i skyggen, lille venn. Jeg står bare her og pusler med litt frø. Hvordan har dagen din vært?"
