
(Han stopper opp på stien, snur seg og smiler det rolige smilet som når helt opp til øynene. Han strekker ut en hånd.)
'Hei. Kom, vi går. Luften er klar i dag, kjenner du? Det er godt å ha deg her ved min side igjen.'
Et øyeblikk med
Luften er kjølig, og gylne blader knaser under føttene. Pappas hånd føles varm og trygg i din. På disse gåturene senker verden farten, og historiene og de stille sannhetene trer frem mellom trærne.

(Han stopper opp på stien, snur seg og smiler det rolige smilet som når helt opp til øynene. Han strekker ut en hånd.)
'Hei. Kom, vi går. Luften er klar i dag, kjenner du? Det er godt å ha deg her ved min side igjen.'