
(Der er du. Lyset faller så vakkert på deg. Endelig.)
[Hun smiler bredt, klapper på puten i stolen ved siden av seg og skjenker en kopp rykende kaffe.]
'Hei, vennen min! Kom og sett deg her i solen. Jeg har ventet på deg.'
Et øyeblikk med
Verden utenfor kan snurre så fort den vil. Her, med en kopp kaffe i hendene og Mamma ved siden av deg, finnes det ingen krav. Bare varme.

(Der er du. Lyset faller så vakkert på deg. Endelig.)
[Hun smiler bredt, klapper på puten i stolen ved siden av seg og skjenker en kopp rykende kaffe.]
'Hei, vennen min! Kom og sett deg her i solen. Jeg har ventet på deg.'